Klimakur 2030
Publisert: 26.05.2020
Klimakur 2030 er en grundig gjennomført utredning, men Energigass Norge etterlyser en mer omfattende gjennomgang av muligheter og konsekvenser for norsk industri, skipsfart og økt produksjon og bruk av biogass.
Energigass Norge mener det i hovedsak er gjort et grundig arbeid med utredningen Klimakur 2030, men vil ha mer om industri, skipsfart og biogass..
Grundig arbeid, men vil ha mer om industri, skipsfart og biogass
Norge er et industriland med vel ti tusen aktive industribedrifter. Spredt over hele landet gir de grunnlag for at Norge har levende og oppegående lokalsamfunn fra Lindesnes til Vardø. Derfor er det med bekymring vi leser hvor lett Klimakur tar på beskrivelsen av norsk industri. Norske industribedrifter ligger langt fremme internasjonalt, og har allerede omstilt seg mange ganger. Ellers hadde de ikke overlevd på eksportmarkedet eller i konkurranse med importerte varer.
Høy avgift truer industrien
Stabil tilgang på energi og effekt er svært viktig for at norske bedrifter skal kunne levere og konkurrere. Gjennom produksjon og distribusjon av elektrisk kraft, har Norge stor tilgang på miljøvennlig energi, men linjenettet er svakt, og uten bruk av gass hadde ikke norske bedrifter hatt nok effekt til å gjennomføre produksjonen. Derfor bruker 3.000 – 4.000 norske industribedrifter enten naturgass eller propan i produksjonen, grunnet manglende tilgang på nok effekt i nærområdet.
Gass er også viktig for bedrifter som arbeider med høye temperaturer. Mange produksjonsprosesser krever svært høye temperaturer (800 – 1200 0C), som i praksis er umulig å få til med elektrisitet.
Derfor er det svært vanskelig å se for seg en virkelighet der CO2-avgiften heves til 2000 kroner per tonn CO2, som er ti ganger det de kvotepliktige bedriftene betaler i dag, eller at det innføres et forbud mot bruk av naturgass og propan i industrien fra 2030, slik Klimakur foreslår. Dette vil ramme norske bedrifter svært hardt og føre til nedleggelser og flytting til andre land med lavere kostnader for utslipp av CO2. Dette vil totalt sett øke de globale utslippene av klimagasser.
Energigass Norge foreslår derfor at det heller settes i gang et arbeid for å erstatte dagens bruk av naturgass og propan med biogass og biopropan til bruk i norsk industri.
Skipsfart
Skipsfart er en stor og tradisjonsrik norsk næring som også er internasjonal. Derfor er det underlig at utredningen ikke inneholder mer om det som skjer internasjonalt for å redusere utslippene av klimagasser fra skipsfarten. Begrunnelsen kan være at hvert land skal svare for egne utslipp, men det kan ikke bety at hvert enkelt land kun skal tenke på egne tiltak. I en internasjonal bransje som skipsfart er det en umulig tanke. Det viser problemene med å fastsette hvor mye som faktisk brukes av drivstoff i norske farvann.
Den internasjonale maritime organisasjonen IMO har både fastsatt et mål for å redusere utslippene fra skipsfarten, og vurderer felles krav som kan gjøre at en når målene. Å stille krav til CO2-utslippene fra selve drivstoffet, er en av løsningene som vurderes.
EU utreder også aktivt nye krav til skipsfarten. Ett av forslagene er at skipsfarten må kjøpe CO2-kvoter i ETS – den europeiske utslippsbørsen, fordi dette vil tvinge rederne til å gå over til mer klimavennlige løsninger. Det vil bety like vilkår for alle europeiske rederier, men ikke i verden. I Norge er det allerede innført CO2-avgift på drivstoff til skip, noe som har gjort at stadig flere skip bunkrer utenfor Norge eller på en slik måte at en slipper å betale avgift.
Tyskland som overtar formannskapet i EU andre halvår 2020, skal ha satt innføring av klimakvoter på sin arbeidsplan for formannskapet. Og EU har allerede vedtatt at en vil innføre krav om CO2-kvoter i skipsfarten hvis ikke IMO kommer fram til en fullgod løsning innen 2023 for reduksjon av utslippene fra skip.
Teknologisk er det også svært vanskelig å finne ett drivstoff til skip som både har de samme brukeregenskapene som diesel, og som er kommet så langt i utviklingen at det kan gi raske utslippskutt. Klimakur peker på gass, elektrifisering og ammoniakk der elektrifisering er kommet et stykke på vei, mens bruk av ammoniakk ligger svært langt fremme. Utredningen henviser til skipet Viking Energy som har planlagt å ha prøvedrift med ammoniakk i 2024, sammen med LNG som skipet allerede bruker.
Energigass Norge mener at teknologiutviklingen innen skipsfart må skje i flere spor, og gjennomføres på en måte som ikke gjør at den ene løsningen stenger for den andre. Vi mener også at bruk av naturgass i form av LNG, er en slik basisløsning som kan kombineres med andre teknologier uten å stenge for videre utvikling.
LNG åpner for bruk av biogass siden begge gassene i hovedsak består av metan. LNG-drift kan også kombineres med batteridrift og lading fra land, det finnes det allerede flere eksempler på. På samme måte kan en kombinere bruk av LNG og brenselceller som blir drevet av hydrogen eller ammoniakk. Gassdrevne motorer kan også bruke ammoniakk som drivstoff, og en kan høyne innholdet av hydrogen i gassen. Det jobbes også med å utvikle katalysatorer som reduserer utslippene av metan fra gassmotoren. Og til sist jobbes det også med å utvikle syntetisk naturgass.
Fra avfall til drivstoff
Biogass er ikke bare et produkt, men en verdikjede som gir gevinst i mange ledd, og der avfall med liten eller ingen verdi blir til fullverdig drivstoff for kjøretøy og skip. Biogassprosessen reduserer også utslippene fra landbruket, og høyner verdien av husdyrgjødsel.
Derfor er biogass både en måte å løse avfallsproblemet på, et klimatiltak og næringsutvikling. Som klimatiltak har biogass unike egenskapet ved at den totalt i kjeden fra innsamling og utnyttelse av råstoffet til produksjon og anvendelse, kan vise til 150 prosent reduksjon av klimagasser. Dette er dokumentert gjennom Biogassnormen. Biogass kan derfor regnes som nullutslipp.
Regjeringen har også satt i gang et arbeid for å utarbeide en ny handlingsplan for biogass. Miljødirektoratet har også utarbeidet et eget kunnskapsgrunnlag for arbeidet. Energigass Norge finner det derfor underlig at det ikke er lagt mer vekt på dette kunnskapsgrunnlaget i Klimakur 2030, og ber om at disse to arbeidene koordineres. Særlig er vi forundret over at Klimakur 2030 som Miljødirektoratet har utarbeidet, ser et potensiale for bruk av biogass som bare er halvparten så stort som det samme direktoratet ser i handlingsplanen for biogass.
Energigass Norge ser et stort potensial for bruk av biogass innen landtransport, sjøtransport og industri, der bruk innen landtransport er det enkleste å få til, og der gevinsten er størst.
Energigass Norge ber også om å få komme tilbake til departementet med nærmere informasjon på dette området.
Se sektorer og saker i sammenheng
Klimakur 2030 har valgt å utrede 60 ulike tiltak fordelt på 13 sektorer. Tiltakene er strengt avgrenset, og en ser i liten grad tiltakene i sammenheng. Samtidig har regjeringen satt i gang arbeidet med flere andre saker som berører det samme saksområdet. Her vil vi særlig nevne Nasjonal Transportplan, handlingsplan for hydrogen, handlingsplan for biogass, stortingsmelding maritim industri og arbeid med ny energiforsyning til Longyearbyen på Svalbard. Og nå varsels det også at en vil legge fram en egen bærekraftsmelding.
Energigass Norge ber derfor om at alle disse sakene ses i sammenheng med Klimakur 2030, både under forberedelsene og i den politiske behandlingen.
Vi ber også i større grad om at de 60 tiltalene i Klimakur ses i sammenheng. Her er biogass et godt eksempel. Biogass er et viktig tiltak for å få ned klimagassutslippene i landbruket, det slås fast både i Klimakur og i landbrukets egen klimaplan som nylig ble vedtatt av representantskapet i Norges Bondelag. Men skal en kunne få ned utslippene av klimagasser i jordbruket ved å produsere biogass av gjødsla, må også biogassen bli brukt! Det samme gjelder innen avfallshåndtering. Blir det produsert biogass av avfallet, må også gassen brukes!
Internasjonalt perspektiv
Klimasaken er internasjonal, og energi er en internasjonal handelsvare. Mange av reguleringene er vedtatt av EU, og er en del av EØS-avtalen som Norge er forpliktet på. Det er jo hele grunnlaget for Klimakur-arbeidet; at vi skal oppfylle vår utslippsavtale med EU! Derfor ber Energigass Norge om at det gjøres en bredere vurdering av konsekvensene for Norge av nytt, internasjonalt regelverk som vi vet kommer. Vi har allerede nevnt regler for utslipp av klimagasser for skip, men dette gjelder også RED II – det reviderte fornybardirektivet fra EU, Green Deal med flere.
Les hele høringsuttalelsen her.
