Fagforbundet: Biogass må få konkurrere på like vilkår

Når landets største arbeidstakerorganisasjon ber om større teknologinøytralitet i bussanbudene, er det et viktig signal. Fagforbundet mener biogass og elektrisitet må få utfylle hverandre – og at klimaeffekt, beredskap, nettkapasitet og lokal verdiskaping må vurderes samlet.

Bybusser i Oslo. Foto: Ruter/Øyvind Ganesh Eknes

Fagforbundet, Industriaksjonen Vei og Fellesforbundet etterlyser en bredere tilnærming når norske kollektivselskaper og fylkeskommuner velger teknologi i nye bussanbud.

I kronikken «Busser: Ikke sett strøm mot biogass», publisert i Nationen 1. august, argumenterer representanter for de tre organisasjonene for at elektriske busser og biogassbusser ikke bør settes opp mot hverandre. Begge teknologiene har en plass i fremtidens kollektivtransport, men de må få konkurrere på vilkår som tar hensyn til mer enn utslippene fra selve kjøretøyet.

Kronikken er skrevet av John-Peder Denstad fra Industriaksjonen Vei, Vegard Tillerflaten og Stein Guldbrandsen fra Fagforbundet, og Marit Røberg Elsebutangen fra Fellesforbundet. Innspillet ble 3. august omtalt av Biogassbransjen.no, som fremhevet organisasjonenes argumenter om klimaeffekt, lokal verdiskaping og mindre avhengighet av strømnettet. (Biogassbransjen.no)

Et viktig signal fra en tung samfunnsaktør

At Fagforbundet løfter frem biogass så tydelig, gir innspillet en betydning som går utover den enkelte bussanskaffelsen.

Fagforbundet beskriver seg selv som landets største arbeidstakerorganisasjon, med mer enn 400 000 medlemmer, og er en del av LO. LO har samlet over én million medlemmer. Det gir organisasjonen betydelig tyngde i debatten om arbeidsliv, offentlig sektor og samfunnsutvikling. (Fagforbundet)

– Dette er et svært viktig signal. Når Fagforbundet, som den største organisasjonen i LO-familien, så tydelig fremhever biogass som en del av løsningen, kan det få betydning for biogassens plass i transport- og klimapolitikken fremover, sier Geir A. Mo, direktør i Energigass Norge.

– Innspillet viser at biogass ikke lenger bare diskuteres som en nisjeløsning for avfalls- og landbrukssektoren. Stadig flere ser sammenhengen mellom utslippskutt, arbeidsplasser, lokal ressursutnyttelse, nettkapasitet og beredskap.

Elektrisitet og biogass må utfylle hverandre

Kronikkforfatterne understreker at de ikke er motstandere av elektriske busser. Elektrifisering er en viktig del av omstillingen av transportsektoren, men de mener det blir feil å legge opp anbudene slik at elektrisitet i praksis blir den eneste tilgjengelige løsningen.

Biogassbusser har andre egenskaper enn elektriske busser. De trenger ikke ladeinfrastruktur, kan fylles raskt og kan være særlig aktuelle på lange ruter, i krevende klima og i områder der strømnettet ikke har tilstrekkelig kapasitet.

Miljødirektoratets tiltaksanalyse legger til grunn at nye langdistansebusser fra 2030 kan være enten elektriske eller gå på biogass. Samtidig legger direktoratet til grunn at nye bybusser skal være elektriske. Det illustrerer at teknologienes egnethet kan variere mellom ulike typer ruter og transportbehov. 

– Elektrisitet vil være den beste løsningen mange steder, mens biogass kan være riktig andre steder. Det avgjørende bør være hvilke løsninger som samlet gir størst klima- og samfunnsgevinst, ikke at oppdragsgiveren på forhånd bestemmer hvilken teknologi som skal vinne, sier Mo.

Mer enn utslipp fra eksosrøret

Biogass produseres av organiske restressurser som matavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel. Produksjonen kan redusere metanutslipp, gi fornybart drivstoff og samtidig produsere biogjødsel som kan tilbakeføres til landbruket.

Kronikkforfatterne peker også på at biogassproduksjon kan skape lokale arbeidsplasser og verdikjeder. Når drivstoffet produseres av norske råvarer, beholdes en større del av verdiskapingen i landet.

Dette er gevinster som ikke nødvendigvis fanges opp dersom anbudene først og fremst vurderer utslippene fra kjøretøyet under kjøring.

– Biogass er sirkulærøkonomi i praksis. Vi gjør avfall og husdyrgjødsel om til fornybar energi, samtidig som næringsstoffene kan føres tilbake til landbruket. Det er en løsning som kan gi utslippskutt, økt selvforsyning og lokal verdiskaping på samme tid, sier Mo.

Kan avlaste et presset strømnett

Elektrifiseringen av transport, industri og andre deler av samfunnet øker behovet for både kraft og nettkapasitet. I flere områder kan manglende nettkapasitet forsinke nye etableringer og gjøre omfattende ladeinfrastruktur kostbar eller tidkrevende.

Biogass kan produseres og lagres uavhengig av strømnettet. Dermed kan den fungere som et supplement til elektrisitet og redusere behovet for å elektrifisere alle deler av transportsystemet samtidig.

Kronikkforfatterne trekker også frem beredskap. Et transportsystem som er avhengig av én energibærer og én infrastruktur, kan være mer sårbart ved strømbrudd, kapasitetsmangel eller andre forstyrrelser.

– Vi trenger et robust energisystem med flere energibærere. Biogass kan lagres, distribueres og brukes uten å belaste strømnettet. Det gir en fleksibilitet som også har verdi for norsk beredskap og forsyningssikkerhet, sier Mo.

Geir A. Mo. Foto: Julie Brundtland.

Etterlyser reell teknologinøytralitet

Energigass Norge mener offentlige anskaffelser bør stille tydelige krav til utslippsreduksjoner, driftssikkerhet og samfunnsnytte, men i minst mulig grad foreskrive én bestemt teknologi.

Teknologinøytralitet innebærer ikke at alle løsninger alltid skal vurderes likt. Det innebærer at relevante teknologier får konkurrere ut fra dokumenterte egenskaper og behovene i det enkelte anbudet.

– Skal vi lykkes med omstillingen av transportsektoren, må vi bruke hele verktøykassen. Da må biogass få konkurrere på like vilkår der den kan levere gode klimaresultater, sikker drift og høy samfunnsnytte, sier Mo.

– At Fagforbundet, Fellesforbundet og Industriaksjonen Vei nå løfter dette spørsmålet, kan bidra til en bredere og mer kunnskapsbasert diskusjon om hvordan fremtidens bussanbud bør utformes. Det er både nødvendig og positivt.

---

Fakta: Derfor er biogass aktuelt for busstransport

• Fornybart drivstoff av norske restressurser Biogass kan produseres av blant annet matavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel. Ressurser som ellers kunne skapt utslipp, blir omdannet til energi.

• Kan redusere metanutslipp Behandling av husdyrgjødsel og annet organisk materiale i biogassanlegg kan redusere utslipp av metan, en kraftig klimagass.

• Gir biogjødsel til landbruket Etter biogassproduksjonen sitter man igjen med biorest som kan brukes som gjødsel og føre næringsstoffer tilbake til jorden.

• Belaster ikke strømnettet under bruk Biogassbusser trenger ikke ladeinfrastruktur. Det kan være en fordel i områder med begrenset nettkapasitet eller der nettutbygging vil ta lang tid.

• Kan lagres og brukes ved behov Biogass kan lagres og distribueres som komprimert eller flytende gass. Det gir fleksibilitet og kan styrke transportberedskapen.

• Bidrar til lokal verdiskaping Produksjon, distribusjon og bruk av norsk biogass kan skape arbeidsplasser og verdikjeder knyttet til avfall, landbruk, transport og energiproduksjon.

• Egnetheten avhenger av ruten Elektriske busser kan være best på noen ruter, mens biogass kan ha fordeler på andre. Kjørelengde, klima, infrastruktur, nettkapasitet og driftsmønster bør inngå i vurderingen.

Kilder: Kronikken «Busser: Ikke sett strøm mot biogass», publisert i Nationen 1. august; Biogassbransjen.no, «Fagforbundet vil ha flere biogassbusser: – Elbusser vektlegges for mye», publisert 3. august 2026; Fagforbundet; LO; Miljødirektoratet. (Biogassbransjen.no)