Statsbudsjett 2026: Ingen virkemidler for Stortingets biogassmål

– Dette er rett og slett oppsiktsvekkende svakt. Stortinget vedtok før sommeren at Norge skal øke produksjonen av biogass med 1 TWh hvert år fram mot 2030, men i forslag til statsbudsjettet for 2026 er det ikke et eneste virkemiddel som følger opp dette, sier Geir A. Mo, direktør i Energigass Norge.

Statsbudsjettet 2026. Foto: Morten Brakestad / Stortinget

Statsbudsjettet for 2026 inneholder ingen nye grep som kan bidra til å utløse den planlagte biogassveksten. I stedet foreslår regjeringen kutt i flere ordninger som nettopp kunne bidratt til å løfte produksjonen – blant annet i Enova, miljøteknologiordningen og grønn industrifinansiering.

– Vi snakker om et politisk mål som krever mer enn en dobling av norsk biogassproduksjon allerede neste år. Det burde vært fulgt opp med konkrete virkemidler. I stedet kutter man i de ordningene som kunne fått hjulene til å gå rundt, sier Mo.

Ingen virkemidler – og ingen handling

Klima- og miljødepartementet viser flere ganger til Stortingets vedtak om økt biogassproduksjon, men omtaler det bare som «til behandling i departementet».

– Det er oppsiktsvekkende passivt. Når Stortinget har bestemt at produksjonen skal økes allerede fra neste år, holder det ikke å «ha det til behandling».

Departementet vet godt hva som skal til – de vil bare ikke gjøre det, sier Mo.

Han viser til at regjeringen i stedet peker på gamle Enova-tildelinger og beskriver markedet som «under utvikling» og «lønnsomt gitt dagens rammevilkår».

– Det er en virkelighetsbeskrivelse uten god nok rot i virkeligheten. Det har vært flere eksempler på biogassanlegg som står stille, reduserer driften eller vurderes solgt fordi økonomien ikke går opp med dagens rammevilkår. Romerike biogassanlegg er ett av dem – et anlegg som etter store investeringer nå vurderes solgt etter flere år med underskudd.

Regjeringens påstander om at markedet er bærekraftig viser seg altså å ikke være korrekte. Den bør oppdatere seg bedre på situasjonen og legge til rette for større lønnsomhet. Den beste måten å gjøre det på er å bidra med rammebetingelser som skaper et større marked – altså etterspørsel, sier Mo.

Det er dårlig klimapolitikk og en direkte trussel mot forsyningssikkerheten

Passivitet i biogasspolitikken – entusiasme for havvind

Regjeringen viser også til Stortingets vedtak om økt bruk av biogass i transportsektoren og bedre samordning mellom regelverk og forvaltning. Også dette omtales som «til behandling».

– Her kunne Klima- og miljødepartementet ha signalisert forenkling i reguleringsprosessene for biogassanlegg,  likebehandling hos statsforvalterne og en storstilt innsats for å få opp produksjonen. Det ville kuttet utslipp, løst deler av avfallsproblemet og gitt industriell verdiskaping, sier Mo.– I stedet får vi taushet. Omtalen er omtrent fraværende – på linje med tiltakene.

Han peker på kontrasten til Energidepartementets budsjett, der havvind er nevnt 181 ganger.

– Nok en gang ser vi at myndighetene synes mer opptatt av å eksperimentere med tiltak som kanskje virker en eller annen gang i fremtiden – etter massive subsidier – i stedet for å satse på løsninger som faktisk kutter utslipp her og nå og det til en akseptabel kostnad, sier Mo.

RED II og ETS 2 – uten norsk plan

Verken Energidepartementet eller Klima- og miljødepartementet sier noe konkret om oppfølgingen av EUs fornybardirektiv (RED II) eller det nye kvotesystemet (ETS 2). Begge omtaler det bare som en del av EØS-samarbeidet, uten å forklare hvordan Norge skal sikre like rammer for sertifisering og handel.

– Dette er alvorlig. Norge har forpliktet seg til å følge regelverket, men uten et nasjonalt system for Proof of Sustainability risikerer vi at både norsk og importert biogass blir behandlet som fossil i avgiftssystemet, sier Mo.

– Departementet vet godt hva som skal til – de vil bare ikke gjøre det, sier Geir A. Mo, direktør i Energigass Norge. Foto: Andreas Holsvik.

Han minner om at Energigass Norge allerede påpekte dette i sitt høringssvar til Skatteetaten om særavgiftene tidligere i høst:

– Vi advarte mot konsekvensene dersom dette ikke følges opp. Uten norsk godkjenning av PoS-ordninger kan importert biogass bli skattebelagt som fossil, samtidig som norsk biogass mister verdi i EU. Det er dårlig klimapolitikk og en direkte trussel mot forsyningssikkerheten, sier Mo.

Økende CO₂-avgift – uten overgangsordninger

Samtidig som CO₂-avgiften trappes opp mot 2 400 kroner per tonn i 2030 og videre til 3 400 kroner i 2035, gis det ingen nye tiltak som hjelper transport- og industrisektoren til å ta i bruk biogass.

– Økte avgifter uten virkemidler er ikke klimapolitikk, det er symbolpolitikk. Biogass må behandles på linje med elektrisitet i avgifts- og støtteordningene. Så lenge det er klimavennlig energi, må staten stille med like vilkår, sier Mo.

Energigass Norges vurdering

Energigass Norge mener budsjettet viser vilje til utslippskutt, men mangler politikk for gjennomføring. Organisasjonen etterlyser en egen opptrappingsplan for biogass med forutsigbar støtte, enklere søknadsprosesser og avgiftsmessig likestilling med nullutslippsløsninger.

– Norge kan ikke kutte utslipp uten å bygge opp alternativene. Vi trenger en plan for fornybare gasser, ikke bare nye mål på papiret, avslutter Mo.

10 fakta om statsbudsjettet 2026 – sett med EGN-briller:

Nr.	Tema	Fakta og vurdering
1	Ingen nye virkemidler for biogass	Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak om å øke biogassproduksjonen med 1 TWh per år. Verken nye støtteordninger, produksjonsløft eller plan for gjennomføring er omtalt.
2	Kutt i Enova på 1,9 milliarder kroner	Enova-budsjettet reduseres fra 5,6 mrd. i 2025 til 3,7 mrd. i 2026. Av dette skyldes 1 mrd. kvoteveksling, men 0,9 mrd. er reelt kutt i disponibel støtte.
3	Kutt i miljøteknologiordningen	Innovasjon Norges miljøteknologiordning reduseres med 72 mill. kr. til 428 mill. kr. – ned fra 500 mill. året før.
4	CO₂-avgiften øker – uten virkemidler for grønn overgang	Opptrappingen fortsetter mot 2 400 kr/tonn i 2030 og 3 400 kr/tonn i 2035. Det innføres ingen nye tiltak som hjelper transport- og industrisektoren å bytte fra fossil energi til biogass eller andre fornybare alternativer.
5	Ingen omtale av Proof of Sustainability (PoS)	Verken Energidepartementet eller Klima- og miljødepartementet omtaler hvordan Norge skal tilpasse EUs system for bærekraft- og opprinnelsesdokumentasjon (RED II).
6	ETS 2 nevnes kun indirekte	KLD omtaler EU ETS som hovedvirkemiddel, men uten redegjørelse for hvordan ETS 2 skal innføres for transport og bygg. Ingen konkret norsk plan foreligger.
7	Havvind får massiv oppmerksomhet	Havvind nevnes 181 ganger i Energidepartementets budsjett – mot færre enn 20 for biogass. Prioriteringen viser en tydelig vektlegging av langsiktig, subsidieavhengig teknologi fremfor utslippskutt her og nå.
8	Ingen tiltak for økt bruk av biogass i transport	Stortingets vedtak 987 om økt bruk av biogass i transport omtales som «til behandling». Ingen signaler om nye grep for tungtransport eller kollektivtrafikk.
9	Ingen opptrappingsplan for fornybare gasser	Gul bok omtaler verken biogass, hydrogen eller syntetiske drivstoff i et samlet energiperspektiv. Ingen nasjonal strategi for fornybare gasser i 2026-budsjettet.
10	Virkemiddelapparatet strammes inn	Regjeringen foreslår å endre og konsolidere det næringsrettede virkemiddelapparatet (jf. pressemelding 15.10). Dette kan gi mindre fleksibilitet og reduserte rammer for grønne industriprosjekter.