Nye klimamål for norsk forbruk kan påvirke fremtidens energipolitikk
- 28. mai
- 2 min lesing
Miljødirektoratet har lagt frem en ny rapport som vurderer hvordan Norge kan etablere mål for globale klimagassutslipp knyttet til norsk forbruk. Rapporten markerer et mulig skifte i norsk klimapolitikk – fra kun å måle utslipp innenfor Norges grenser til også å inkludere utslipp fra varer og tjenester vi importerer og forbruker.
Forslaget handler om såkalte forbruksbaserte utslipp. Det innebærer at utslipp som skjer i andre land som følge av norsk etterspørsel, også skal inngå i vurderingen av Norges klimaavtrykk.
Miljødirektoratet anbefaler at Norge etablerer et overordnet mål for utslipp fra forbruk, kombinert med indikatorer og delmål for områder med høye utslipp eller stort reduksjonspotensial.
Kan få betydning for energisektoren
Selv om rapporten foreløpig ikke foreslår konkrete reguleringer eller avgifter, peker den mot et økt politisk fokus på:
livsløpsutslipp
verdikjeder
ressursbruk
importrelaterte utslipp
klimafotavtrykk for produkter og energi.
Dette kan få betydning for hvordan ulike energibærere vurderes fremover.
For Energigass Norge er utviklingen interessant fordi den både kan skape muligheter og utfordringer. Et bredere klimaperspektiv kan gi større oppmerksomhet rundt biogassens rolle i sirkulærøkonomien og effekten av metanreduksjon. Samtidig kan økt fokus på totale globale utslipp bidra til sterkere politisk press mot fossil energibruk generelt.
Biogass kan styrke sin posisjon
I et forbruksbasert klimaregnskap kan biogass komme relativt godt ut. Rapportens vektlegging av sirkularitet, ressursutnyttelse og avfallsbehandling kan styrke argumentasjonen for biogass som klimatiltak – særlig innen transport, industri og avfallssektoren.
Samtidig peker rapporten i begrenset grad på betydningen av energiberedskap, forsyningssikkerhet og robuste energisystemer. Dette er forhold som vil være viktige i den videre politiske behandlingen av slike klimamål.
Kan påvirke fremtidige krav og reguleringer
På sikt kan utviklingen føre til:
sterkere krav til klimafotavtrykk i offentlige anskaffelser
økt bruk av livsløpsanalyser
nye rapporteringskrav
større fokus på importerte utslipp i klima- og industripolitikken
Rapporten er foreløpig et kunnskapsgrunnlag, men peker tydelig mot en bredere diskusjon om hvordan Norges totale klimaavtrykk skal måles og reguleres fremover.
