Hydrogen utgjør mer enn 90 prosent av universets atomer, og tre fjerdedeler av universets masse. På jorden opptrer hydrogen i hovedsak i kombinasjon med oksygen som vannmolekyler (H2O), og i de fleste organiske forbindelser. 

Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer, på lik linje med et batteri. Det produseres i dag hovedsakelig ved reformering av naturgass, men kan også fremstilles ved vannelektrolyse. Vannelektrolyse er velkjent teknologi som har vært benyttet i norsk industri fra oppstarten av Hydros anlegg på Rjukan (1940) og i Glomfjord (1953). Ved hjelp av elektrisitet, spaltes vannmolekylet (H2O) til ren hydrogen og oksygen. En slik fremstiling av hydrogen innebærer ingen utslipp av CO2, gitt at en bruker fornybar energi. Å produsere hydrogen fra overskuddskraften i vind, eller småkraftverk er derfor en smart løsning på å lagre energi som ellers ville gått tapt.

Når det er snakk om hydrogen, snakkes det gjerne om tre farger. Dette er ikke en beskrivelse av hvordan hydrogen faktisk ser ut, men om hvordan den er produsert:

​

• Grå hydrogen: produsert fra naturgass

• Blå hydrogen: produsert fra naturgass kombinert med karbonfangst og lagring.

• Grønn hydrogen: produsert med elektrolyse

Hydrogen distribueres enten under høyt trykk på flasker eller i flytende form på tank. Distribusjonen er foreløpig begrenset til konkrete prosjekter og utviklingsvirksomhet