DSB presiserer hvordan tankbrudd skal modelleres i risikoanalyser
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har oppdatert retningslinjene for kvantitative risikovurderinger ved anlegg som håndterer farlig stoff. Den viktigste endringen er en ny presisering av hvordan tankbrudd skal inngå i beregningene.
DSB publiserte i februar 2026 tredje utgave av retningslinjene for kvantitative risikovurderinger, ofte omtalt som QRA, for anlegg som håndterer farlig stoff. Retningslinjene er nå oppdatert på nytt.
Den nye versjonen er datert 12. august 2026 og ble publisert av DSB 31. august. Denne oppdateringen inneholder én faglig presisering. I tillegg er det foretatt mindre språklige og tekniske justeringer som ifølge DSB ikke endrer det faglige innholdet.
Retningslinjene er nå også publisert på engelsk.
Hele tankinnholdet skal som utgangspunkt inngå
Presiseringen er tatt inn i kapittel 3.4.4 og gjelder modellering av tankbrudd.
DSB slår fast at alle feilmoduser i den valgte datakilden må modelleres for at risikoanalysen skal dekke hele spekteret av hendelser som kan inntreffe.
For tankbrudd betyr dette at hendelsen skal forstås som et brudd i selve tanken. Den skal ikke modelleres som en lekkasje fra rørgjennomføringer, koblinger eller annet tilknyttet utstyr.
Et tankbrudd skal som hovedregel modelleres som et umiddelbart utslipp av hele innholdet i tanken. Det kan bare benyttes en annen forutsetning dersom dette uttrykkelig fremgår av veiledningen til den aktuelle frekvensmodellen som brukes i analysen.
Dette er den sentrale endringen i den siste oppdateringen.
Kan påvirke beregnede risikokonturer
Presiseringen kan få betydning for hvordan konsekvensene av et tankbrudd beregnes, og dermed også for risikokonturene rundt et anlegg.
Et umiddelbart utslipp av hele tankinnholdet kan gi et annet konsekvensforløp enn en gradvis lekkasje gjennom et rør eller en kobling. Utslippsmengde, spredning, muligheten for antennelse og konsekvensene av en eventuell brann eller eksplosjon kan derfor bli annerledes.
Hvor stor praktisk betydning presiseringen får, vil avhenge av tanktype, stoff, trykk, temperatur, tankstørrelse, anleggets utforming og hvilken frekvensmodell som benyttes.
Risikokonturene brukes blant annet som kunnskapsgrunnlag ved fastsettelse av hensynssoner i kommunale arealplaner. Endringer i modelleringen kan derfor også få betydning for hvilke arealer rundt et anlegg som blir omfattet av restriksjoner.
Ikke et generelt krav om nye analyser
DSBs brev inneholder ikke et generelt krav om at alle eksisterende risikoanalyser umiddelbart må gjennomføres på nytt.
DSB forventer imidlertid at den siste utgaven av retningslinjene brukes ved utarbeidelse av nye kvantitative risikovurderinger og ved oppdatering av eksisterende analyser, for eksempel når det gjennomføres vesentlige endringer ved et anlegg.
Virksomheter som planlegger nye anlegg, endringer i eksisterende anlegg eller oppdatering av tidligere risikovurderinger, bør derfor forsikre seg om at rådgivere og analyseleverandører benytter den nye presiseringen.
Det bør også kontrolleres at tankbrudd er modellert som brudd i selve tankskallet, at alle relevante feilmoduser er tatt med og at hele tankinnholdet inngår som et umiddelbart utslipp dersom den valgte frekvensmodellen ikke uttrykkelig sier noe annet.
Større revisjon kom i februar
Den siste oppdateringen må ikke forveksles med den mer omfattende revisjonen som ble publisert i februar 2026.
I tredje utgave ble det blant annet tatt inn en ny modell for lekkasjer fra tankbil under transport, informasjon om nye SAFEN-modeller og et nytt avsnitt om lekkasjer fra rørledninger. Modellen for tennsannsynlighet ble også oppdatert til å omfatte hydrogen, og anbefalingene for forsinket tenning innendørs ble utvidet.
Oppdateringen fra august endrer ikke disse anbefalingene. Den tilfører presiseringen om tankbrudd og enkelte mindre tekstlige og tekniske justeringer.
Gjelder også mindre anlegg
Retningslinjene er i utgangspunktet utarbeidet med tanke på storulykkeanlegg. DSB opplyser samtidig at de også kan brukes ved kvantitative risikovurderinger av mindre anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige eller trykksatte stoffer.
Endringen er derfor relevant for flere deler av energigassbransjen, blant annet virksomheter som prosjekterer eller driver anlegg med LNG, LPG, hydrogen, biogass eller andre farlige stoffer lagret på tank.
Energigass Norge anbefaler medlemsbedriftene å gjøre den oppdaterte retningslinjen kjent for egne fagmiljøer og eksterne rådgivere som arbeider med risikoanalyser og sikkerhetsavstander.
