Energigass Norge sier nei til forbud mot fossil gass: Regjeringen risikerer å svekke energiberedskapen
Energigass Norge går imot regjeringens forslag om å forby fossil gass til permanent oppvarming av bygninger fra 2028. Forbudet kan føre til at fungerende varmeanlegg avvikles, verdifull gassinfrastruktur forsvinner og norsk næringsliv påføres store kostnader. Samtidig er konsekvensene for energiberedskap og forsyningssikkerhet ikke tilstrekkelig utredet.
Energigass Norge har levert sitt høringssvar til Miljødirektoratets forslag om forbud mot fossil gass til permanent oppvarming av bygninger. Organisasjonen mener forslaget bygger på et mangelfullt beslutningsgrunnlag og ber om at det trekkes tilbake.
– Vi kan ikke vedta oss bort fra behovet for sikker varmeforsyning. Regjeringen foreslår et forbud uten å ha dokumentert hvordan eksisterende beredskapskapasitet skal erstattes, eller hva det vil koste næringslivet og samfunnet. Det er ikke en forsvarlig måte å gjennomføre energiomstillingen på, sier Geir A. Mo, direktør i Energigass Norge.
Stortinget ba om en utredning, ikke et forbud
I desember 2023 ba Stortinget regjeringen utrede et mulig forbud mot fossil gass til permanent oppvarming, med sikte på 2028. Samtidig understreket Stortinget at konsekvensene for sikkerhet, beredskap og selvforsyning skulle tillegges særskilt vekt.
Energigass Norge mener regjeringens forslag ikke oppfyller denne forutsetningen.
– Stortinget bestilte en utredning, ikke et forbud for enhver pris. Når sentrale spørsmål om beredskap, kraftkapasitet og kostnader fortsatt står ubesvart, må regjeringen gjøre jobben på nytt, sier Mo.
Kan fjerne varmeberedskapen når vi trenger den mest
Gass kan lagres lokalt og distribueres uavhengig av strømnettet. Enkelte gassinstallasjoner kan også levere varme ved langvarige strømbrudd.
Et forbud kan føre til at slike anlegg avvikles, samtidig som leverandører, servicekompetanse og brenselsforsyning svekkes.
Forslaget åpner for enkelte unntak ved driftsforstyrrelser. Energigass Norge mener dette ikke er tilstrekkelig.
– Et unntak som først gjelder når strømmen har gått, hjelper lite dersom anlegget allerede er fjernet, ikke er vedlikeholdt eller ikke lenger kan forsynes med gass. Beredskap må bygges og vedlikeholdes før krisen kommer, understreker Mo.
Organisasjonen peker også på at gass kan dekke store varmebehov på særlig kalde dager og dermed avlaste kraftnettet.
Miljødirektoratet opplyser selv i konsekvensutredningen at skillet mellom grunnlast og spisslast ikke er særskilt utredet. Likevel foreslås et forbud som også omfatter nødvendig spisslast.
Risikerer å ramme industri og norsk matproduksjon
Forbudet kan få betydelige konsekvenser for industrivirksomheter og veksthus som allerede har investert i gassbaserte energiløsninger.
I veksthusnæringen brukes gass både til oppvarming og til å produsere CO₂ som kan benyttes i planteproduksjonen. En overgang til elektrisk oppvarming kan derfor kreve både nye varmeanlegg og separat CO₂-forsyning.
Samtidig møter deler av næringslivet økte energikostnader og forslag om høyere CO₂-avgifter.
– Vi må passe oss for en klimapolitikk som gjør det ulønnsomt å produsere varer og mat i Norge, mens produksjonen flyttes til andre land. Da kan vi ende med å flytte utslippene i stedet for å redusere dem, sier Mo.
Energigass Norge etterlyser derfor en grundigere vurdering av konsekvensene for investeringer, konkurranseevne, arbeidsplasser og norsk selvforsyning.
Kan ødelegge infrastrukturen vi trenger til biogass
Norge har allerede omfattende gassinfrastruktur som kan brukes til å distribuere sertifisert biogass. Bare de regulerte distribusjonsnettene i Sør-Rogaland og på Haugalandet og Stord omfatter til sammen rundt 780 kilometer rørledninger. I deler av disse nettene leveres det allerede biogass.
Energigass Norge advarer mot at et forbud kan svekke kundegrunnlaget og dermed det økonomiske fundamentet for å opprettholde infrastrukturen.
– Det er et paradoks dersom vi avvikler infrastrukturen som kan brukes til fornybar energi, i forsøket på å redusere bruken av fossil energi. Målet må være å fase ut fossile utslipp, ikke å rive ned fungerende energisystemer, sier Mo.
Krever minst ti års overgangstid dersom regjeringen går videre
Energigass Norges hovedstandpunkt er at det foreslåtte forbudet ikke skal vedtas.
Dersom regjeringen likevel ønsker å gå videre, stiller organisasjonen fem krav:
Minst ti års overgangstid for eksisterende gassanlegg, slik at et eventuelt forbud tidligst kan gjelde fra 1. januar 2038.
Likebehandling av gass levert gjennom rørnett og tank.
Varige løsninger som sikrer nødvendig reserve-, spisslast- og beredskapskapasitet.
Grundigere utredning av konsekvensene for gassinfrastruktur, kraftsystem og investeringer.
Harmoniserte og etterprøvbare dokumentasjonsregler for sertifisert biogass og andre fornybare gasser.
– Vi støtter målet om å redusere klimagassutslippene. Men det må skje gjennom løsninger som faktisk fungerer, og som ikke svekker forsyningssikkerheten eller ødelegger mulighetene for videre omstilling, sier Mo.
– Regjeringen bør trekke forslaget tilbake og komme tilbake med et bedre utredet og mer gjennomførbart opplegg. Energiomstilling må også være god energipolitikk.
Les hele høringssvaret: Energigass Norges høringssvar til Miljødirektoratet, høringssak 2026/5812, 27. oktober 2026.
