Gasskonferansen 2025: Energi for beredskap og bærekraft

Tirsdag 11. november samlet Energigass Norge rundt 100 deltakere fra industri, transport, forskning og politikk til årets Gasskonferanse i Oslo. Dagen ble et kraftfullt møtepunkt mellom næringsliv, fagmiljøer og beslutningstakere med ett tydelig budskap: Energiomstillingen må være gjennomførbar, lønnsom og realistisk, og gass er en del av løsningen.

Et tydelig startskudd

Konferansen ble åpnet av Kenneth Olsen, styreleder i Energigass Norge, som pekte på at energipolitikken nå handler like mye om beredskap og forsyningssikkerhet som om klima.Dette handler ikke om å bremse det grønne skiftet, men å gjøre det mulig å gjennomføre. Gass og særlig biogass er helt avgjørende for at vi skal lykkes, sa Olsen.

Han takket arrangørpartnerne Drivkraft Norge, Norsk Industri og Norsk Hydrogenforum for samarbeidet, og ønsket velkommen til en dag preget av både kunnskap og ærlige diskusjoner.

Klimapolitikk og realisme

Første innleder var Astrid Hoem fra Klima- og miljødepartementet, som stilte som vikar for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, som var i Brasil på klimatoppmøtet. Hoem møtte salen med et klart budskap om at klimakutt og verdiskaping må gå hånd i hånd.

– Regjeringen vil kutte utslipp, ikke næringer, sa hun, og understreket at det grønne skiftet må bygge på teknologi, realisme og forutsigbare rammer. Hun trakk frem biogass som en viktig del av løsningen og pekte på at virkemidler som Enova og Innovasjon Norge må utformes slik at de også støtter mellomløsningene på veien mot nullutslipp. Næringslivet må ha forutsigbarhet, og vi skal bidra til at det lønner seg å velge grønt, avsluttet hun.

Økonomi og skipsfart i en urolig verden

Deretter tok Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets og en av landets fremste økonomer, salen gjennom et globalt økonomisk overblikk, fra gjeldsnedbetaling i vesten til geopolitiske spenninger mellom USA og Kina. Han viste at Norge står seg bedre enn de fleste land, men advarte mot politisk uro og høy lønnsvekst som kan undergrave konkurransekraften.

– Det har aldri vært mer viktig å tenke helhetlig og langsiktig. Norge har solide statsfinanser, men må fortsatt skape 86 prosent av verdiene selv, understreket han. Andreassen minnet også om at gassens rolle i Europa er sterkere enn mange tror. Norge og LNG har reddet kontinentet etter Russlands bortfall, sa han, og la til at energi fortsatt er en av de viktigste driverne for økonomisk stabilitet i Europa.

Etter Andreassen fulgte Knut Arild Hareide, direktør i Norges Rederiforbund, som ga et tydelig bilde av hvordan grønn skipsfart utvikler seg i møte med nye internasjonale krav.Han viste til at Europas grønne giv fortsetter med enda strengere klimamål for 2035 og 2040, og at norsk politikk må spille på lag med EU og IMO for å unngå særnorske barrierer.Hareide advarte også mot dobbeltreguleringer som svekker konkurransekraften, og understreket at Norge, som har verdens 5. største flåte målt i verdi, og hver time året rundt har et skip på vei inn til en amerikansk havn, må bruke sin  posisjon til å fremme internasjonalt samarbeid og bidra til at flere rederier velger alternative drivstoff. Han pekte på at 15 prosent av medlemsflåten nå går på alternative drivstoff, og at utslippsintensiteten er redusert med 25 prosent siden 2008. Hele 72 %  av medlemsflåtens bestillinger er nå grønne bestillinger, på verdensbasis er tilsvarende tall 27 %.  Da er det hovedsakelig  LNG drivlinjer som kontraheres. 

Industriens bekymring for forbud

Hans Petter Rebo fra Norsk Industri tok i sitt innlegg opp forbudet mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i ikke-kvotepliktig industri. Han roste Miljødirektoratet for god dialog, men advarte mot at et slikt forbud kan få store konsekvenser for små og mellomstore industribedrifter.

– Vi tviler på om noen egentlig har full oversikt over konsekvensene. For noen kan det være mulig å gå over til elektrisk drift, men for andre kan et forbud bety at de må legge ned, sa Rebo. Han stilte spørsmål ved om forbudet er et egnet virkemiddel, og minnet om at kvotepliktig industri allerede omfattes av EUs klimarammeverk. Et særnorsk forbud gir ingen reell klimaeffekt, men kan svekke konkurransekraften, sa han.

Grønne pionerer i praksis

Flere bedrifter viste hvordan energiomstillingen allerede er i gang. Bent Martini, konsernsjef i Havila Kystruten, delte erfaringene fra rederiets banebrytende satsing på klimanøytral drift. Ambisjonen er at virksomheten skal bli helt klimanøytral i 2028, og hittil er utslippene redusert med 40 prosent. I slutten av november skal rederiet gjennomføre sin første rundtur mellom Bergen og Kirkenes kun på biogass. Det betyr over 90 prosent reduksjon i utslipp. Biogassen leveres av Molgas Energy og Barents Naturgass, begge medlemmer i Energigass Norge. Skipene har i tillegg verdens største batteripakker i sin klasse og går dermed helt uten utslipp i verdensarvfjordene.

– Vi beviser at nullutslipp er mulig, men vi trenger myndigheter som setter krav, gir forutsigbare rammer og reduserer byråkratiet, sa Martini.

Magnus Talberg fra Østfoldkorn SA beskrev hvordan energikostnader og CO2-avgifter presser kornbransjen. Tørkeanlegg krever høy effekt og sikker drift, og alternativer til propan og olje finnes foreløpig ikke. Han etterlyste støtte til gradvis omlegging og realistiske krav for småbedrifter.

Steinar Karlsen i Litra Gass viste hvordan transportbransjen går foran. Selskapet, en del av et av nordens største transportkonsern, Litra, har 85 biogassvogntog og 5 el-lastebiler i drift. Han oppfordret politikerne til å innføre nasjonale bompengefritak og tillate høyere totalvekter for grønne kjøretøy.

– Vi må ikke subsidiere oss inn i evigheten, men det må lønne seg å velge grønt, sa Karlsen. Frank Vestveit fra Gunnar Knutsen AS pekte på at kundene spiller en nøkkelrolle i omstillingen. Uten krav fra kundene skjer det lite, sa han.

Maritim omstilling og internasjonale rammer

Gunnar Malm Gamlem fra SINTEF Ocean tok for seg de nye klimakravene i sjøfarten og la frem en grundig analyse av IMOs Net Zero Framework og FuelEU Maritime.Han viste hvordan regelverket nå flytter fokuset fra energieffektivitet til drivstoffenes klimapåvirkning. -Biogass er et reelt nullutslippsalternativ, med LNG som en overgangsløsning, sa han. Reguleringene krever nå raske, dokumenterbare kutt, og skip som ikke følger opp, vil møte økonomiske sanksjoner.Gamlem advarte mot at Europa beveger seg raskere enn resten av verden, og at norske aktører må posisjonere seg klokt for å unngå å bli hengende etter. Han pekte også på behovet for å gi LNG og biometan rettferdig behandling i regelverket, med vekt på faktiske utslipp i hele livssyklusen.

Den store energidebatten

Dagen ble avsluttet med «Den store energidebatten», ledet av Geir A. Mo, direktør i Energigass Norge. I panelet satt Kenneth Olsen fra Energigass Norge, Helge Orten fra Kystrederiene, Ingbjørg Telnes Wilhelmsen fra Norsk Hydrogenforum og Einar Gotaas fra Drivkraft Norge. Deltakerne fremhevet samstemt behovet for en helhetlig, teknologinøytral energipolitikk som ser biogass, hydrogen, elektrisitet og biodrivstoff som komplementære løsninger, ikke konkurrenter.

– Norge kommer ikke til mål uten gass, men heller ikke med bare gass. Vi trenger hele verktøykassa, og vi trenger handling nå, oppsummerte Geir A. Mo.

Et samlet budskap

Gasskonferansen 2025 ble en dag preget av kunnskap, tempo og samspill.Fra bønder og transportører til forskere, rederier og industri kom det samme budskapet igjen og igjen. Uten gass stopper overgangen, men med gass kan vi få fart på den.