Norge trenger flere energibærere i omstillingen
Styret i Energigass Norge har vedtatt et innspill til Omstillingskommisjonen. Styreleder Kenneth Olsen etterlyser teknologinøytralitet, konkurransedyktige rammevilkår og et energisystem som styrker både verdiskapingen og beredskapen.
Omstillingskommisjonen er oppnevnt av regjeringen og ledes av advokat Erlend Trygve Grimstad. Den skal foreslå hvordan Norge kan styrke omstillingsevnen, verdiskapingen og konkurransekraften i møte med lavere petroleumsaktivitet og internasjonal usikkerhet. Rapporten skal leveres våren 2027.
Kommisjonsmedlem Kari Elisabeth Kaski deltok på Energigass Norges digitale fagmøte 24. september 2026. Hun redegjorde for kommisjonens arbeid og mandat og oppfordret til konkrete innspill. Dialogen på fagmøtet dannet grunnlag for innspillet styret nå har vedtatt.
– Elektrifisering er viktig, men ikke nok. Norge trenger flere energibærere. sier Kenneth Olsen, styreleder i Energigass Norge.
Gassinfrastrukturen er en ressurs
Energigass Norge mener kompetansen, teknologien og gassinfrastrukturen vi allerede har, må brukes til å bygge nye fornybare verdikjeder.
Naturgass kan i relevante anvendelser erstatte mer utslippsintensive fossile energibærere i en overgangsperiode. Infrastruktur, kjøretøy og industrielle anlegg kan deretter gradvis gå over til biometan, som er oppgradert biogass, og flytende biogass (LBG). Det reduserer behovet for å bygge ny infrastruktur for hvert steg.
Virkemidlene bør bygge på dokumentert klimaeffekt. CI-score (Carbon Intensity) måler klimaintensitet i gram CO₂-ekvivalenter per megajoule energi og kan brukes til å sammenligne energibærernes utslipp gjennom livsløpet.
Produksjon og etterspørsel må utvikles sammen
Styret etterlyser en samlet strategi for økt produksjon og bruk av sertifisert biogass. Investeringsstøtte, avgifter, offentlige anskaffelser og øvrig regelverk må trekke i samme retning.
– Det hjelper lite å støtte nye produksjonsanlegg dersom andre deler av politikken svekker markedet for biogassen. Vi trenger langsiktige virkemidler som både utløser investeringer og gjør det attraktivt å velge sertifisert biogass i transport, industri og maritim sektor, sier Olsen.
Norge må ta del i Europas gassmarked
Energigass Norge mener felles europeisk regelverk bør være hovedregelen og særnorske reguleringer unntaket. Norske virksomheter må samtidig ha likeverdige konkurransevilkår med virksomheter i Sverige, Danmark og andre europeiske land. Kommisjonen bør derfor se på den samlede virkemiddelbruken i nabolandene, inkludert produksjonsstøtte, investeringsordninger og avgifter. Dette påvirker hvor ny produksjon etableres, og hvor norske medlemsbedrifter kan konkurrere og skape verdier i omstillingen.
EU har gjennom REPowerEU, planen for å redusere avhengigheten av russisk fossil energi, et mål om 35 milliarder kubikkmeter biometan årlig innen 2030. Det tilsvarer om lag 370 terawattimer (TWh). Det beregnede bærekraftige potensialet for biogass og biometan i Europa mot 2050 er 2 100–2 200 TWh årlig.
Til sammenligning tilsvarte Norges naturgasseksport i 2025 om lag 1 300–1 350 TWh. Europas beregnede biogasspotensial er dermed større enn hele dagens norske naturgasseksport, målt i energi.
– Europa utvikler et stort marked for fornybar gass. Norge har et godt utgangspunkt for å delta. Da må vi unngå regler og rammevilkår som gjør at investeringene og arbeidsplassene havner i nabolandene i stedet, sier Olsen.
Energiomstilling er også beredskapspolitikk
Styret understreker at energisystemet må fungere også når samfunnet utsettes for press. Flere energibærere, alternative forsyningslinjer og lokal produksjon kan gjøre samfunnet mer robust.
Biogass kan produseres lokalt, lagres og transporteres dit behovet oppstår. Eksisterende gassinfrastruktur har derfor også verdi som beredskapsressurs.
– Energiomstillingen må gi både utslippskutt, konkurransedyktig industri og trygg energiforsyning. Lagringsbare energibærere og infrastrukturen vi allerede har, må inngå i planleggingen av norsk energiberedskap, sier Olsen.
Innspillet ble oversendt Omstillingskommisjonen 6. oktober 2026. Styret ber kommisjonen bygge anbefalingene på fire prinsipper: teknologinøytralitet, europeisk harmonisering, langsiktige og konkurransedyktige rammevilkår samt sikkerhet og beredskap.
Les innspillet her:
