Oslo kommune bør kjøpe europeiske gassdrevne busser!

I lys av den spente sikkerhetspolitiske situasjonen er det en økende debatt om innkjøp av elektriske busser fra Kina. Energigass Norge er krystallklare; Kjøp gassbusser fra europeiske produsenter i stedet!

Geir A. Mo i Energigass Norge uttrykker bekymring for Oslo kommunes innkjøp av elektriske busser fra Kina. (Foto: Julie B. Løvseth)

Ruters bussoperatør, Nobina, har bestilt 76 el-busser fra Kina. Bussene skal produseres av et selskap som heter Yutong i provinsen Xinjiang-provinsen, der FN flere ganger har kritisert arbeidsforholdene. Det er slått fast at Kina utsetter uighurer og andre minoriteter for tvangsarbeid og menneskerettighetsbrudd. Nobina nekter å offentligere dokumentasjon på at de nye Oslo-bussene produseres under skikkelige forhold. Alt dette ifølge en artikkelserie i Aftenposten. 

Etter at denne nyheten sprakk tidligere i vinter har debatten rast om hvor smart det egentlig er at busser som bl.a skal brukes til å evakuere Oslos befolkning i en krisesituasjon med et tastetrykk kan stenges ned av kinesiske myndigheter, slik norske sikkerhetsmyndigheter har slått fast. Det er også blitt kjent at hele 790 av 860 bestilte busser i Norge det siste året er bestilt fra nettopp Kina. 

Dette bekymrer Energigass Norge.

I flere år har vi lest om problemer med el-busser på vinterføre i Norge. Det går sjelden bra. Bussene tåler ikke kulde og de er konstruert på en måte som eksempelvis gjør bruk av kjetting vanskelig, sier Geir A. Mo, direktør i Energigass Norge, og fortsetter:

– Det er viktig for samfunnssikkerheten at vi kan stole på kollektivtransporten selv om det snør, noe det jo gjør i Norge om vinteren. Å ensidig satse på elektrisk materiell uten de fremkommelighetsegenskapene vi trenger i vårt land er rett og slett uansvarlig, sier Mo. 

– Det virker som om myndighetene ser seg så blind på ønsket om elektrifiseringen at en ser mellom fingrene på ting en ellers aldri hadde oversett. Det er uaktuelt å kjøpe varer eller tjenester hos bedrifter som mistenkes for å bryte menneskerettigheter eller ikke ta arbeidsfolks rettigheter på alvor. Hvorfor gjør vi da det når gjelder elektriske busser fra Kina? Og hvordan er egentlig klimaregnskapet for produksjon og transport av disse bussene fra Kina til Norge, spør Mo. 

Denne politikken er særdeles vanskelig å forstå, særlig fordi det finnes gode alternativer til elektriske busser fra Kina. Alternativet er selvfølgelig tradisjonelle busser, produsert av europeiske produsenter som har produsert busser tilpasset nordiske forhold i generasjoner og som leverer kvalitet som holder – og som tåler norske vintrer. 

– Alle europeiske produsenter leverer drivlinjer som går på biogass. Biogass er nullutlipp – og til og med negativt utslipp, avhengig av hva gassen er laget av.  Biogass produseres av avfall og er en fornybar ressurs som tas mer og mer i bruk. Det åpnes fyllestasjoner i høyt tempo over hele landet, senest i Oslo, og vi har et stort potensial for mangedobling av produksjonen i Norge, understreker Geir A. Mo.

Oslo kommune kunne produsert biogass til bruk i egne busser selv, basert på slam fra sin egen befolkning. I stedet sendes slammet til VEAS, som er lokalisert i Asker, hvor det omgjøres til ca. 10 millioner NM3 biogass (normalkubikk, måleenhet for gass) hvert år.  I stedet for at denne fornybare og utslippsfrie gassen brukes i busser i Oslo transporteres den til Bergen og brukes på busser der.

Geir A. Mo er oppgitt over ubrukelige el-busser.

- Ruter har dessverre hektet seg fullstendig opp i til dels ubrukelige el-busser, sukker en oppgitt Mo.

Avslutningsvis er det verdt å minne om at Norge og Europa er i den vanskeligste og farligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig, der Russland og Kina er våre mulige fiender. 

– Nesten daglig leser vi saker i mediene om russisk og kinesisk etterretningsvirksomhet i Europa og Norge. At vi i denne situasjonen er så naive at vi erstatter europeiske busser med kinesiske er smått uterlig, og etter min vurdering ufattelig naivt, avslutter Mo.