Biogass og biometan: Fem grunner til at Europa – og Norge – satser

EU fremhever biogass og biometan som avgjørende i overgangen til fornybar energi. Ikke bare kutter de utslipp – de skaper lokale arbeidsplasser, reduserer importbehovet og gir verdifulle biprodukter til landbruket. Norge sitter på et enormt, uutnyttet potensial.

Biogass kan produseres lokalt av husdyrgjødsel, matavfall og andre restressurser – og bidra til både energisikkerhet og lavere utslipp. Foto: Dreamstime

Biogass og biometan er i ferd med å bli en nøkkel i det grønne skiftet. I motsetning til naturgass kan biogass produseres lokalt – av husdyrgjødsel, matavfall og andre restressurser. I EU dekket biogass i 2023 rundt 6 % av naturgassforbruket, og potensialet er langt større. Produksjon av biogass lokalt løser et avfallsproblem, kutter utslipp og gir et restprodukt som kan brukes til gjødsel eller mye annet. I tillegg produseres det altså gass  – energi – til oppvarming, drivstoff eller i industriell produksjon. Et fantastisk produkt!

Men selv om teknologien er velkjent, florerer det fortsatt misforståelser. Her er fem ting du bør vite om biogass og biometan – og hvorfor dette er relevant også for Norge.

1. Trygg og kontrollert produksjon – naturens egen prosess

Biogass lages gjennom anaerob nedbrytning – en prosess der bakterier bryter ned organisk materiale uten tilgang på oksygen. Dette skjer også naturlig i myrer og i dyremager, men i biogassanlegg skjer det under kontrollerte og trygge forhold. Temperatur, råstoff og prosess overvåkes nøye. Når anleggene drives etter beste praksis, unngås både utslipp og smittefare. Faktisk viser analyser fra Den europeiske mattrygghetsmyndigheten (EFSA) at de fleste bakterier og virus fjernes under selve prosessen. Det som kommer ut, er en gass som kan brukes til energi – og et restprodukt som egner seg som gjødsel.

2. Biogass skaper lokal verdiskaping og bedre miljø

Mange tror biogassanlegg fører til lukt og trafikkplager. Erfaringene viser noe annet – når de er godt planlagt og drevet, kan anleggene faktisk bidra positivt til lokalmiljøet.

Et EU-eksempel er Køgebukta i Danmark, der husdyrgjødsel og alger brukes til biogass. Resultatet er mindre forurensning og bedre vannkvalitet – samtidig som energi og gjødsel blir produsert lokalt.

Teknologiske løsninger som lukkede tanker, luftfiltrering og deksel på lagring reduserer både lukt og utslipp. For mange kommuner kan biogassanlegg være en lokal miljøløsning snarere enn et problem.

3. Store klimaeffekter – og lavere metanutslipp

Metan er en klimagass 28 ganger sterkere enn CO₂. Når husdyrgjødsel og organisk avfall behandles i biogassanlegg, fanges metanet opp i stedet for å lekke ut i atmosfæren.

Dermed blir biogass et effektivt klimatiltak – ikke bare fordi gassen erstatter fossile brensler, men fordi den hindrer utslipp som ellers ville oppstått. Når gassen oppgraderes til biometan, kan den brukes i tunge kjøretøy, industri og annen energiintensiv virksomhet som er vanskelig å elektrifisere.

4. Restproduktet er gull verdt for landbruket

Biogassproduksjon gir mer enn energi. Reststoffet – digestatet – er rikt på næringsstoffer som nitrogen og fosfor, og kan brukes som klimavennlig gjødsel. I tillegg kan anleggene produsere biogen CO₂ (som kan brukes i drivhus eller industri) og biochar, som forbedrer jordsmonn og binder karbon. Dette gjør biogass til et kretsløp for både energi og næringstoffer – en ekte sirkulær løsning for landbruk og kommuner.

5. Egenprodusert energi styrker beredskapen

Biometan er kjemisk identisk med naturgass og kan brukes i samme infrastruktur og distribusjonssystemer. Dermed kan land og regioner gradvis bytte ut fossil gass uten store investeringer i nye rør eller tanker. Siden produksjonen skjer lokalt, øker energiuavhengigheten og reduserer behovet for import. Det gir både bedre forsyningssikkerhet og lokale arbeidsplasser.

Biogass har også en unik fordel sammenlignet med sol og vind: den kan produsere jevn energi året rundt – uavhengig av vær og sesong.

Norge har et stort uutnyttet potensial

Norske gårdsbruk, avfallsanlegg og industrirester utgjør et enormt ressursgrunnlag. I dag utnytter vi bare en liten del av dette – men både regjeringen og EU peker på biogass som en nøkkel for utslippskutt, sirkulærøkonomi og energiomstilling.  

Med tydelige politiske rammer, forutsigbare støtteordninger og en nasjonal plan for infrastruktur, kan Norge ta en ledende rolle i biogassens «andre bølge». Stortinget vedtok før sommeren at norsk produksjon av biogass skal øke med 1 TVh hvert år frem til 2035. Det er en dobling allerede første året i forhold til dagens produksjon – og skal vi lykkes med det, må en ha forutsigbare rammebetingelser, men også politiske vedtak som sikrer markedet forutsigbarhet. I dag bygges det fyllestasjoner over hele Norge, og de som investerer i kjøretøyer som skal bruke disse stasjonene må kunne være helt sikre på at de alltid har nok gass tilgjengelig til en konkurransedyktig pris.

For å sikre dette må Norge være en del av EUs regelverk og marked på dette området. Biogass må kunne importeres og dokumenteres med såkalte POS’en (Proof of sustainability). Vi må ikke ha særnorske bestemmelser som forskjellsbehandler norskprodusert biogass og importert biogass. Etterspørselen er enorm og en slik eventuelle forskjellsbehandling vil kunne skape forsyningsproblematikk og sende virksomheter tilbake til diesel.

Kilde:

EU-kommisjonen: “5 things you should know about biogas and biomethane” (publisert 9. oktober 2025)Les originalen på energy.ec.europa.eu