Gassfellen? Nei takk. Europa trenger et sikkerhetsnett – ikke papirfallskjermer
- Helene Abusdal
- 5. sep.
- 3 min lesing
Klimastiftelsen la i dag, 4. september, frem notatet «Gassen fanger» og spurte på frokostmøtet «Står gassen i veien for fornybar energi?». Vårt korte svar: Nei. Vårt litt lengre svar: Nei, og det er det gode grunner til.
Frokost med teorier – og virkeligheten etterpå
Notatet slår fast at mer gass kan erstatte kull og kutte utslipp på kort sikt, men at «langsiktig tilgang på gass» kan holde igjen investeringer i sol og vind. Det kalles «gassfellen». I teorien er det sikkert ryddig. I virkeligheten er kraftsystemet av kjøtt og blod, ikke av ligninger. Når vinden ikke blåser og sola har tatt kvelden, trenger Europa kraft som faktisk kan slås på. Det er her gass kommer inn – og har gjort jobben sin.
Hva rapporten sier – og hva den ikke sier
Som det fremgår av notatet, er kortsiktseffekten av gass ganske grei: kull ut, utslipp ned. Det som skaper dramatikk, er antakelsen om at billigere gass på «lang sikt» svekker investeringslysten i fornybar. Interessant tanke. Problemet er at den står og svaier når den møter systemdriften i praksis: fornybar bygges raskere når noen tar risikoen for periodene uten sol og vind. Overraskelse: værmeldingen styrer faktisk kraftsystemet – hvem skulle trodd.
Fem ting rapporten ikke sier høyt
Hva erstatter gass i morgen tidlig? Hvis svaret er kull eller importert LNG med høyere fotavtrykk, går utslippene feil vei.
Hvor er sesonglagringen? Batterier er glimrende i timer og dager. Uker og vintre er en annen sport.
Nett og konsesjoner? Fornybar stopper ofte i papirbunkene, ikke på grunn av en gassledning.
Industri og priser? Et energisystem som hopper mellom «for lite» og «altfor dyrt» mister folkelig støtte – og da stopper klimaarbeidet.
Tempo vs. trygghet? For å bygge raskt må systemet være robust. Gass er den robuste delen akkurat nå.
Fakta som tåler dagslys
Naturgass slipper ut rundt halvparten så mye CO₂ per kilowattime som kull. Det er derfor gass har presset kull ut av kraftmiksen i mange markeder. Under energikrisen i 2022 fungerte norsk gass som forskjellen mellom «lys på» og «mørkt lokale». Kall det gjerne kjedelig, men kjedelig leverer – hver dag.
Fornybar trenger en partner – ikke en motpart
På papiret kan gass og fornybar tegnes som rivaler. I virkeligheten er de lagkamerater. Gasskraft kan regulere raskt opp og ned og bære risikoen når været tar pause. Det gjør at mer fornybar faktisk kan kobles til – uten rasjonering og priseksplosjoner. Det er ikke rocket science, det er nett-drift.
Politikk og posisjoner
Noen vil helst stanse leting i går, andre vil trylle frem lagring som varer hele vinteren. Fint med ambisjoner. Men mellom idé og virkelighet står det en transformatorstasjon og blunker. Beredskap er også klimapolitikk. En trygg energiomstilling trenger et sikkerhetsnett. I dag heter det gass.
«Det er urealistisk å tro at Europa kan gå fra kull til hundre prosent fornybar uten et sikkerhetsnett. Gass har allerede kuttet utslipp ved å presse kull ut av markedet, og den gjør det mulig å bygge mer fornybar uten å risikere rasjonering og skyhøye priser. Å kalle det en felle er å overse hvordan kraftsystemet faktisk virker.» Geir A. Mo, direktør i Energigass Norge
Veien videre
Norge bør fortsette å være en pålitelig leverandør av gass i overgangsfasen, samtidig som vi bygger ut mer fornybar, styrker nettet og kutter utslipp fra sokkelen med elektrifisering og karbonfangst. Det er mulig å gjøre to ting på én gang. Det er faktisk nødvendig.
Konklusjon
Gass er ikke en klimafelle. Gass er Europas sikkerhetsnett. Når modellene er ferdig med frokosten, står virkeligheten fortsatt igjen med ansvaret for at strømmen kommer når folk skrur på bryteren.
