Hva er naturgass?
Gass slik vi kjenner fra norsk sokkel kalles rikgass (ubehandlet gass). Rikgassen deles inn i tørrgass og våtgass, hvor tørrgass er bestående av det letteste hydrokarbonet metan, CH4, og er det som på markedet selges som naturgass. Våtgass inneholder de tyngre komponentene som etan (C2H6), propan (C3H8), butan (C4H10) og kondensater, og går under samlebetegnelsen NGL (Natural Gas Liquids). Disse skilles ut og kan selges som egne produkter, for eksempel LPG (Liquified Petroleum Gas).
Naturgassen et fossilt brennstoff dannet under høyt trykk og temperatur gjennom hundrevis av millioner år. Naturgassen og biogass og består begge hovedsakelig av metan (CH4). Det vil si at de kan supplere og/eller erstatte hverandre uten videre.
LNG (Liquified Natural Gas)
Metan har et kokepunkt på -161.4°C, så ved å nedkjøle naturgass til under dette punktet går den over i væskefase og en får det som kalles LNG (Liquified Natural Gas). Fordelen med LNG er at energitettheten øker betraktelig. Ved faseovergang fra gass til væske oppnås en volumreduksjon på 1/600. Dette har muliggjort effektiv transport av gass over store avstander ved hjelp av spesialbygde LNG-skip.
LNG i Norge
På Melkøya utenfor Hammerfest finnes Europas eneste storskalaanlegg for produksjon av LNG. Dette anlegget mottar og prosseserer naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Kondensat, vann og CO2 blir skilt fra brønnstrømmen
Det er også bygget fabrikker for småskalaproduksjon av LNG på Karmøy og Risavika i Rogaland, Kolsnes i Vestland og Tjeldbergodden i Møre og Romsdal.
Kull til gass-overgang
Hvorvidt naturgass er bedre enn kull har vært omdiskutert, ikke minst på grunn fracking for utvinning av skifergass i USA. Kull er den største enkeltkilden for karbondioksidutslipp fra menneskelig aktivitet. Å bytte ut kull med naturgass er et av de mest kostnadseffektive alternativene for å redusere karbondioksidutslipp på kort sikt. Men hadde det bare handlet om utslipp av karbondioksid (CO2), ville det vært et enkelt regnestykke.
Naturgass består hovedsaklig av metan (CH4), en gass med langt sterkere klimaeffekt enn karbondioksid (CO2). Forbrenning av naturgass har omtrent halvparten så store CO2-utslipp som kull, men bekymringene knyttet til naturgass har handlet om metanlekkasje under utvinning, transport og prosessering. For at overgangen fra kull til gass skal lønne seg, forutsetter det at metanutslipp fra produksjon og gassrørsystemet og ut til forbruker må være lavere enn 3 prosent av distribuert volum.
Metanutslipp forbundet med gasseksport til Europa
Tidligere studier av utslippene fra EUs 2,2 millioner kilometer med gassrørledninger som også inkluderer overførings- og distribusjonsnettet har vist at det samlede utslippet av metan fra hele gassverdikjeden produsert på norsk sokkel er på rundt 0,6 prosent. Equinor har gjennomført en studie som viser at utslippene er enda lavere enn dette, kun rundt 0,3 prosent. Årsaken er at tidligere studier har benyttet for høy lekkasjerate for havbunnsrørledningene på norsk sokkel som er helsveisede med en mye lavere lekkasjerate enn rørledninger som går over land. Norsk sokkel har lenge prioritert arbeid for å unngå lekkasjer både som følge av sikkerhetsaspekter og miljøhensyn. Utslippene fra installasjonene på norsk sokkel knyttet til gassproduksjon oppstrøms er lavere enn 0,1 prosent av produksjonsvolumet.
Referanse: