| Aerobt | Aerobe prosesser foregår med tilgang på oksygen fra luften. Dette er i motsetning til de anaerobe prosessene som skjer i en biogassreaktor. |
| Anaerobt | Den mikrobiologiske prosessen som skjer i en biogasstank foregår uten tilgang på oksygen. Prosessen er derfor avlukket fra tilgang på frisk luft. Organismer som lever under slike betingelser kan være strikt anaerobe, og de tåler da ikke oksygen/luft. Andre mikroorganismer kan leve både aerobt og anaerobt og omtales da som fakultativt aerobe mikroorganismer. Mange mikroorganismer tåler luft, selv om de ikke utnytter oksygenet i luften. De kalles oksygentolerante mikroorganismer, eventuelt mikrooksygentolerante. Under anaerobe betingelser kan organismene få energi ved gjæring eller eksempelvis ved å benytte sulfat, nitrat eller treverdig jern som oksidasjonsmiddel i stedet for oksygen. |
| Biogass | En fellesbetegnesle på gassene metan (CH4) og karbondioksid (CO2), som oppstår når organisk materiale råtner. Biogass består av ca 60% metan og 40% karbondioksid, men dette vil variere avhengig av type råstoff. Mye fett gir et høyere metaninnhold mens et høyt innhold av karbohydrater (stivelse, sukker, cellulose etc) vil gi et lavere metaninnhold. |
| Biogjødsel | Biogjødsel er et ikke helt entydig begrep, men i sammenheng med biogassprosesser brukes det gjerne om bioresten dersom den benyttes som gjødsel. Gjødseleffekten er da gjerne knyttet til nitrogen-, fosfor- og kaliuminnholdet. Ved avvanning av bioresten vil den vandige fasen være rik på vannløselig næring som nitrogen og kalium og ha en god gjødseleffekt. Ved enkelte anlegg oppkonsentreres denne vandige gjødselen for å redusere transport- og lagringsvolumene, for eksempel ved bruk av inndampningsteknologi. |
| Biopropan | Biopropan er en fornybar energikilde som utvinnes av vegetabilske oljer, avfalls- og restmaterialer fra planter. Den har den samme karakteristikken og det samme høye energiinnholdet som konvensjonell propan. |
| Biorest | I en biogassprosess dannes biogass, mens den gjenværende massen som da tas ut av reaktoren etter prosessen betegnes biorest. |
| Brennverdi | Se «GCV (gross calorific value)» |
| CNG (compressed natural gas) | Er trykksatt naturgass som er komprimert til en prosent av volumet den har under atmosfærisk trykk. |
| CO2-ekvivalent | En enhet som sammenveier utslipp av forskjellige klimagasser til den globale oppvarmingseffekten som utslipp av 1 tonn CO2 vil ha i løpet av 100 år. Andre klimagasser har en til dels mye sterkere oppvarmingseffekt enn CO2. For eksempel gir 1 tonn metan samme klimaeffekt som 25 tonn CO2, mens 1 tonn av fluorgassen SF6 tilsvarer hele 22 800 tonn CO2. |
| Deponigass | Deponigass er en form for biogass som utskilles fra den langsomme nedbrytningsprosessen som foregår i avfallsdeponier. |
| Fakling | Etterforbrenning for å bli kvitt overskudd av gass. |
| Flytende biogass | Metan nedkjølt til under kokepunkt (-163°C). Forkortes til LBG (Liquid BioGas). Se “LBG”. |
| Gassolje | En type diesel som brukes i skipsfart. Dieselen blir ofte markedsført under navnet marine gassolje (MGO). |
| GCV (gross calorific value) | GCV, på norsk brennverdi, er en kalorimetrisk måleenhet som måler øvre og nedre brennverdi, eller brutto og netto brennverdi. Øvre (brutto) brennverdi er den varmemengde som frigjøres ved forbrenning ved konstant volum og med det dannede vann i flytende form. Nedre (netto) brennverdi er lik øvre brennverdi fratrukket kondensasjonsvarmen. |
| GWP (global warming potential) | Er en vektfaktor som baserer seg på det akkumulert strålingspådrivet. I normalisert form er dette den mest brukte vektfaktoren med en tidshorisont på 100 år, GWP(100). Se “CO2-ekvivalent”. |
| LBG (liquid biogas) | Biogass som er gjort flytende ved hjelp av nedkjøling (-163°C). Når gassen er kondensert til væskeform, reduseres volumet med en faktor på rundt 600. Se “Flytende Biogass”. |
| LNG (liquefied natural gas) | Naturgass som er gjort flytende ved hjelp av nedkjøling (-163°C). Når gassen er kondensert til væskeform, reduseres volumet med en faktor på rundt 600. |
| LPG (liquefied petroleum gas) | En fellesbetegnelse for våtgassene propan og butan som er naturlige biprodukter fra raffineringen og foredlingen av rikgass og olje. |
| MGO (marine gas oil) | Se “gassolje” |
| Nedstrøm | Det norske begrepet nedstrøm er avledet av det engelske uttrykket «downstream,» og er en samlebetegnelse på all olje- og gassvirksomhet som er knyttet til raffinering, distribusjon og salg av produktene. Eller de aktivitetene som foregår etter at oljen og gassen har forlatt (eksport-)terminalen og blir behandlet, raffinert, transportert og solgt til forbrukeren. |
| NGL (natural gas liquids) | Flytende petroleum sammensatt av butan, etan, isobutan, propan og LPG. |
| Nm3 (normal-kubikk-meter) | En vanlig brukt måleenhet for mengde biogass. En Nm3 biogass drivstoff (CBG) inneholder omtrent like mye energi som en liter diesel, og litt mer energi enn en liter bensin (ca. 10 kWh). DOBBELSJEKK |
| Oppstrøm | Samlebegrep for aktiviteter som skjer før råolje forlater (eksport-) terminalen og gass forlater gassbehandlingsanlegget. Leting etter olje og gass og produksjon fra felt er eksempler på oppstrømsaktiviteter. |
| Rikgass | Blanding av våte og tørre gasskomponenter (metan, etan, propan, butaner, etc.) som sendes samlet i en strøm gjennom en rørledning. Både Statpipe-rørledningen mellom Statfjord-feltene og Kårstø-anleggene og Åsgard Transport er rikgassrørledninger. |
| Sm3 (standard kubikkmeter) | Gass har ikke et endelig volum, og hvor mye gass som finnes i et fastsatt volum er avhengig av trykk og temperatur. Standard kubikkmeter er derfor en mengdeenhet brukt for petroleum. Én standard kubikkmeter naturgass er definert som mengden gass som innesluttes i et volum på én kubikkmeter under følgende referanseforhold: temperatur 15°C og trykk 1,01325 bar (standardatmosfære). Naturgass består i hovedsak av metan, men inneholder også andre gassformige hydrokarboner. Hvor mye energi som er representert i en standard kubikkmeter gass vil derfor variere noe. Som energienhet blir én standard kubikkmeter gass vanligvis satt til: 1 Sm3 gass = 40 megajoule (MJ) |
| Tørrgass | Tørrgass er en vanlig betegnelse på naturgass som ikke inneholder flytende hydrokarboner under trykk. Består hovedsakelig av metangass, men kan også inneholde etan. |
| Våtgass | Er et samlebegrep for flere flytende petroleumskvaliteter. Består av de fire ulike våtgassene etan, propan, butan og nafta, ofte inkludert små mengder tyngre hydrokarboner. Gassen er delvis flytende ved atmosfærisk trykk og må transporteres med spesialskip. |