Det er stor aktivitet innen biogass i Norge. Nye produksjonsanlegg planlegges, eksisterende anlegg som Biokraft i Trøndelag og Den Magiske Fabrikken i Tønsberg utvider, og norsk biogassteknologi eksporteres.

Den norske teknologileverandøren Hyperthermics skal installere et testanlegg på Nature Energy sitt biogassanlegg på Videbæk på Jylland i Danmark. Nature Energy er med sine elleve anlegg i Danmark, en av verdens største produsenter av biogass. . (Foto: Nature Energy)

Nye anlegg planlegges, eksisterende anlegg utvider, teknologi eksporteres

Aktiviteten er stor innen biogass. Renevos nye fabrikk på Stord er under bygging, og ventes å ha oppstart på slutten av dette året. Eierne av Renevo ser allerede på nye lokasjoner på Vestlandet, og en kunngjøring av nye prosjekt skal være like om hjørnet. Trysil kommune jobber også med et nytt biogassanlegg, basert på håndtering av avløpsslam, men kommunestyret valgte å utsette prosjektet fordi flertallet mente det var for umodent.Det planlegges også nye produksjonsanlegg på Voss, Lista og på Lillestrøm der det skal bygges ut en nytt renseanlegg for avløpsslam. Byggeprosessen på Lillestrøm er foreløpig stoppet, etter at det ble stilt kritiske spørsmål om selskapet som vant den første anbudsrunden.

Biogass har satt i gang byggetrinn to av fabrikken på Skogn som skal være ferdig på slutten av neste år og utvide produksjonen kraftig fra 125 GWh som produseres i dag.
Og ved Den Magiske Fabrikken i Tønsberg, bygger Air Liquid Skagerak et flytendegjøringsanlegg for å kunne levere LBG til et større marked. Selskapet fikk nylig såkalt samtykke fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) til å bygge anlegget.

Flere norske selskap er også aktive innen eksport av biogass-teknologi. Ett av disse er Hyperthermics som skal sette opp testdrift ved ett av Nature Energys anlegg på Jylland. Les mer under.
Men det er et skår i gleden at Hurtigruten velger å gå bort fra gassløsning for foreløpig tre av de seks skipene som skal oppgraderes, og kan dermed også komme til å droppe biogass helt. For de tre skipene som nå skal bygges om, velger Hurtigruten biodiesel og batteri. 

Dansk biogass‐kjempe satser på norsk teknologi

Det norske selskapet Hyperthermics AS i Ulsteinvik skal levere et testanlegg til en av verdens største biogass-produsenter – danske Nature Energy. Blir testperioden på seks måneder vellykket, er det snakk om leveranse av flere større anlegg.

Hyperthermics’ teknologi benytter varmeelskende bakterier fra jordens indre i prosessen som tåler å arbeide ved en temperatur på 80 grader celsius. Det gjør at biogassprosessen og nedbrytingen går raskere, og en får dermed større kapasitet enn ved et tilsvarende anlegg med konvensjonelle bakterier. Ved Hyperthermics’ laboratorium i Regensburg i Tyskland, har det vært arbeidet med bakteriesammensetninger på mange ulike typer biomasser siden starten på selskapet i 2006.

Nature Energy er et av verdens største produsenter av biogass, med sine elleve fabrikker i Danmark som i hovedsak er basert på husdyrgjødsel som råstoff. Det danske energikonsernet skal nå teste ut Hyperthermics’ teknologi i praksis. Går det som danskene forventer, er det snakk om flere store anlegg. Det første skal kunne håndtere 200.000 tonn halm, husdyrgjødsel og annet landsbruksavfall per år.
– Vi har i flere år hatt et full-skala utviklings- og referanseanlegg i Drammen, men leveransen til Danmark er forventet å bli et av flere store kommersielle gjennombrudd for selskapet vårt. Nature Energy er et av verdens største biogass-selskap, og deres valg blir lagt merke til langt utenfor Danmark, sier Erlend Haugsbø, administrerende direktør i Hyperthermics AS.

Men Hurtigruten kan komme til å droppe biogass

Hurtigruten skulle først gå over til gassdrift for seks skip for å innfri anbudskravet om reduserte klimagassutslipp. Nå har de droppet gassløsningen for de tre første skipene som skal bygges om, og det er usikkert hvilken løsning de velger videre.

Det var Teknisk Ukeblad som først skrev om endringene i Hurtigrutens planer.

Fra 2021 skal anbudet for Kystruten fra Bergen til Kirkenes betjenes av rederiene Hurtigruten og Havila Kystruten. Et av kravene for de kystrute-anbudene var å redusere utslippene av klimagasser med 25 prosent i forhold til konvensjonell drift. I anbudet gikk begge rederiene inn for å bruke LNG i kombinasjon med batteridrift. Hurtigruten inngikk også en avtale med Biokraft om leveranser av biogass.
Men koronapandemien og andre forhold har endret på planene. Verftet som skulle bygge de nye skipene for Havila Kystruten gikk konkurs, og skipene er under bygging på et nytt verft og ennå ikke satt i drift. Hurtigruten har ikke hatt normal drift på lenge, og tapt mye penger på avbestillinger og kansellerte cruise. Derfor har ikke rederiet satt i gang ombygging av de seks skipene før nå. Og da ble det endring i planene.
Planene om gassdrift er droppet for de første tre skipene som skal bygges om, og Hurtigruten går nå for bruk av biodiesel og batterier. Det er fortsatt usikkert hva som skjer med de neste tre skipene som skal til ombygging. Dropper selskapet gassdrift for disse, forsvinner også bruken av biogass på Hurtigruten. En avtale som Hurtigruten flagget høylytt og internasjonalt da den ble inngått.