Utvider dokumentasjonsverktøy for biogass med modul for biogjødsel

Publisert:
Biogassnormen er utvidet med en egen biogjødselmodul, og med det er ordningen blitt mer komplett. Normen kan nå dokumentere klimanytten både fra biogass og biogjødsel, og blir svært viktig når markedet for biogass skal utvides.

Fra lanseringen av biogjødselmodulen i Biogassnormen hos Landbruksdirektoratet 15. september. Fra venstre Arne Haar – Norsk Vann, Nancy Strand – Avfall Norge, Torkil Dyb Remøy – Miljødirektoratet, Irina Isakova – Carbon Limits, Jens Måge – Avfall Norge, Kaja Killingland – Landbruksdirektoratet, Johanne Sæther Houge – Norges Bondelag, Kaja Voss – Carbon Limits.

Gjør viktig ordning mer komplett

Den nye modulen for biogjødsel ble lansert på et seminar hos Landbruksdirektoratet tirsdag 15. september. Biogassnormen ble startet som et prosjekt i 2017 der en kartla bærekraft for biogass produsert ved seks anlegg i Norge. Fra dette prosjektet ble det utviklet en metode som la grunnlaget for å etablere den såkalte Biogassnormen som kan brukes av produsenter av biogass – og nå biogjødsel, til å måle klimanytten fra anlegget. Det er bioresten som kan utnyttes til gjødsel eller andre produkter. Bioresten er den delen av det organiske råstoffet for biogass som blir igjen når biogassen er produsert. 

– Avfall er bare et skritt på veien til å skape nye ressurser og ny verdiskaping. Fremover skal vi stoppe verdilekkasjene og utnytte ressursene til å lage nye produkter. Og dette skal industrialiseres, sa Nancy Strand, nå seniorrådgiver og tidligere direktør for Avfall Norge, på lanseringen hos Landbruksdirektoratet.

Mer kunnskap

– Bondelaget heier på Biogassnormen, men ønsker oss mer verdiskaping enn at bonden bare skal ta imot biogjødsel. Derfor ser vi et behov for økt koordinering og mer kunnskap når det gjelder landbrukets bruk av biogjødsel, sa Johanne Sæther Houge, fra Norges Bondelag. 

– Håndtering av bioresten har generelt vært en utgiftspost for biogassanleggene, med liten betalingsvilje i markedet. Utfordringen er å få på plass riktig kvalitet. Det er derfor viktig at kvalitene og effektene blir dokumentert, sa Torkil Dyb Remøy fra Miljødirektoratet.

Kaja Voss fra Carbon Limits som har utviklet Biogassnormen, og nå også den nye biogjødselmodulen, presenterte innholdet i dokumentasjonsverktøyet.

– I denne nye modulen ser vi på hva som ville skjedd med råstoffet for biogassproduksjonen hvis det ikke var blitt utnyttet til biogass, og hva er det som bruken av biogjødsel fortrenger? Klimanytten er forskjellen på bruken som biogjødsel og annen bruk. For at sammenligningen skal bli lik for alle anleggene, har vi laget standardiserte referanser.

Fast eierskap

Biogassnormen er utviklet med økonomisk støtte fra MIljødirektoratet, Landbruksdirektoratet. Avfall Norge, Norsk Vann, Norges Bondelag, Energigass Norge og flere biogassprodusenter. Fra å være drevet som et prosjekt vil en nå etablere et fast eierskap der Avfall Norge, Norsk Vann og Energigass Norge er utfordret til å gå inn på eiersiden. 

Viktig verktøy

Arbeidet med Biogassnormen startet som et prosjekt i 2017 etter initiativ fra Avfall Norge. Bagrunnen var at en så et økt behov for å kunne dokumentere faktisk nytte fra norsk biogassproduksjon til bruk i anbud og offentlige innkjøp. I første omgang ble bærekraften fra seks biogassanlegg utredet, som la grunnlaget for å lage en egen dataløsning basert på Excel. Metodikken oppfyller kravene til rapportering i EUs fornybardirektiv. I det nye fornybardirektoivet (RED II) åpnes det også for å ta med klimanytten fra utnyttelse av bioresten til biogjødsel.

Det er foreløpig frivillig å rapportere klimanytten for biogass og biogjødsel i Norge, men dette kan bli endret. Målet er da at aktørene i verdikjeden kan bruke Biogassnormen som et dokumentasjonsverktøy.

Biogassnormen har hittil blitt drevet som et prosjekt, men Avfall Norge, Norsk Vann og Energigass Norge er utfordret på å etablere et fast eierskap. Styret i Energigass Norge har allerede vedtatt at en vil bidra til det.

Verktøyet er gratis og tilgjengelig her